LIFE

I kveld hadde vi Campaigners. For dere som har vert på YL-camp eller er involvert i Young Life vet  hva dette er, og hvor godt man blir kjent med folk rundt seg etter det. Campaigners er et ukentlig møte med YL-leder og en gruppe med enten jenter eller gutter. Som sagt hadde vi Pearce YL Campaigners i kveld. Anna fortalte hvor utrolig det hadde vert forrige uke og fikk meg til å bli med.

Jeg ble med for å se hva dette var for noe. Tror ikke helt jeg klarer å forstå hva som skjedde i kveld. Tror hver enste person i rommet gråt på et tidspunkt i løpet av kvelden. Det var helt utrolig! Folk fortalte ting man aldri skulle tro man snakker om, dette er folk jeg kun har kjent i 6 måneder og i løpet av kvelden kan jeg si at jeg virkelig kjenner dem. Jeg ble sjokket over hvor mange med det man tror er perfekte liv og så kommer ting som depresjon, alkohol problemer og alvorlige familie problemer opp.

Når jeg kom til America visste jeg at jeg kom til å bo i en familie svært involvert i YL. Uten særlig bakgrunn med noe som har med kristendom eller YL. Verken The Dawsons eller YL lederene mine prøvd å få meg til å endre min mening om tro eller values.

I dag snakket vi om hva vi vil at livene våre skal dreie seg om og om  hvor mye alt kretser rundt
uviktige overfladiske ting.

Før jul kom jeg hjem fra Northpark (etter 6 dager med shopping) satte meg ned i sofaen og sa til Tiger: "You know what? Im getting sick of seeing myself like this". Virkelig å se hvordan materialistiske ting gjør meg lykkelig eller gir meg en følelse av mening. Jeg spurte meg selv: "Is this what im about?"
Når jeg tenker tilbake på hvor mye uviktig jeg bryr meg om, ting som i det store bildet virkelig ikke har noen mening. Jeg har masse å tenkte på akkurat nå, men jeg tror virkelig at jeg er på et punkt hvor jeg vill se hva mer det er der ute.
Hvem hadde trodd for 6 måneder siden at jeg skulle sitte på Campaigners å snakke om livet og problemer (+ religion). Akkurat nå føler jeg meg klar for å finne ut mer. Ok, jeg aner ikke om du husker dette Chau, men i slutten av YL camp for snart to år siden sa du og Margrethe at dere ville finne ut mer om alt vi snakket om på YL camp, jeg bare lo av dere og sa at det sikkert bare var påvirkning av det å være på camp. Jeg er der akkurat nå.

Livet i USA er helt fantastisk, det er så mye som skjer! Det var morsomt jeg snakket med Emily om familien min i Norge da hun spurte hvor mange søsken jeg hadde jeg svarte:" teller søskene mine i Amerika også" ? Det er noe både Anna og Kimberly også har sagt. Jeg er utrolig takknemlig for dette året (som jeg kun er hallveis i heldigvis)
Bare til nå har jeg lært så mye om andre mennesker og om meg selv. Jeg føler at jeg vokser konstant og lærer nye ting om meg selv. Jeg tror dette året er et "voks opp 1-2-3" du blir satt i situasjoner som krever at du virkelig kommer ut av komfortsonen din.
Jeg kan ikke forklare hvor utrolig glad jeg er for at jeg valgte å gjøre dette. Det er en fantastisk opplevelse.

Dette ble nok litt annerledes enn hva jeg i utgangspunket hadde tenkt å skrive, definitivt mye dypere. Jeg er bare lei av at livet mitt kun skal handle om alt det overfladiske, jeg sier ikke at dette nødvendigvis kun handler om tro nesten motsatt bare det å lære at det finnes så mye verdt å leve for. Akkurat nå er jeg ikke på et punkt hvor hva du har på deg eller hvem du henger med styrer tilværelsen.

Dont get me wrong, jeg er fremdeles den samme Emilie. Har bare innsett at det finnes viktigere ting enn hvem som ente opp på smellen i helgen og med hvem de ente opp med.







Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

EmilieFroyland

EmilieFroyland

19, Stavanger

Jeg er en 17 år gammel jente. Bor i Dallas, TX som utvekslingsstudent skoleåret 2010/2011. Dette blir en blogg for alle kjente, familie og egentlig alle som er intressert i hva som skjer når jeg flytter.

















Kategorier

Arkiv

hits